Betydelig redusert syklustid, omstillingstid og ledetid har gitt bedriften økt kapasitet, lavere miljøpåvirkning, høyere automatiseringsgrad per produsert enhet og redusert lagerbeholdning.

Hvorfor startet dere Flyt 2021?

Flyt er bevegelse, og Flyt 2021 handler om å få det verdiskapende til å flyte. Utopien hos oss er en flyt som aldri stopper opp, slik at det er kontinuerlig bevegelse – som en elv. Hos oss er det vinduer og dører.

Flyt handler om totaleffektivitet. Når man er flyteffektiv, leverer man Just in time. Dette prinsippet kolliderer med prosesseffektivitet hvor målparameteret er din maskin eller prosess – hvis alle maksimerer egen produksjon. Men med Flyt skal du ikke lage mer enn du behøver, både i lokal- og totalprosessen.

Poenget var at det skulle gå kjappere fra trelast til et kvalitetsprodukt hos kunden. Resultatmessig har vi beveget oss bort fra en prosess på 15 dager til levering på pall. Vi hadde mål om komme ned til 6 timer, og nå er vi nede på 5 timer.

Kunne du fortalt litt om produksjonsprosessen?

Hele prosessen starter med et firkantet treemne, også går det igjennom første delen av flyten – det er maskinering, og der blir det profilert, utfrest og boret. Alle funksjonene blir tilpasset på produktet der, samt at det blir impregnert.

Deretter er det overflatebehandling – grunning og toppstrøk – og så montering av tettelister, beslag og hengsler – hardware, kan du si. Så er det sammenføyning, da blir komponentene satt sammen til ett produkt. Her blir rammer satt i karmen – et slags giftemål – og dørbladet blir satt på plass. I tillegg montering av glass og eventuelt aluminium, som er et utvendig skjold mot vær og vind, så du slipper å male. Til slutt settes det på utforing, om kunden ønsker det. Så er det pakking, også er det ferdig.

Hvilken rolle hadde du i utviklingen av produksjonsprosessen?

Min rolle er å ikke være stjernen på scenen, men å få andre i bedriften til å være stjerner på scenen.

By the way, jeg kaller meg kulturarbeider, for dette handler om å skape en forbedringskultur.

Hva var den største utfordringen?

Alt blir veldig sårbart, da du ikke har back up. Man blir dermed mer avhengig av hverandre. Et annet ord for Lean, er jo sårbar.

Var det noe som gikk mye lettere enn dere trodde?

Nei. Vi har opplevd å gå og grue oss til én stor ting, men det er veldig tøft å ødelegge noe som fungerer og bygge det opp igjen. Dette skaper en ny rekke av variabler.

Blir vinduene og dørene like fine som før?

Ja, problemløsning på kvalitetsproblem betyr jo at man finner årsaken på problemer, og dermed blir det bedre produkter.

Er det samme design som før?

Ja, men under kontinuerlig utvikling.

Hvilket produkt er du mest fornøyd med?

Det må vel bli Gilje eXtra-serien, som er passivhusprodukter – slanke og moderne produkter. En produktserie er jo både vinduer og dører, og det finnes ingen standard, for alt er skreddersøm.

Klarte dere gjennom Flyt 2021 å motbevise at flere like enheter senker enhetskostnaden, ved å senke enhetskostnaden på produkter som aldri er like?

Vi klarte å bevise at flere ulike produkter kan gi vel så bra enhetskostnad.

Den gamle produksjonsmetoden er et miljøproblem. Vi lager produktene Just in time, ikke Just in case, og jeg tror dette er fremtiden for alle typer prosesser. Det betyr at du kan levere kjapt og akkurat det kunden vil ha + at det er lettbeint. Vi driver egentlig med å motbevise de klassiske, økonomiske modellene.

Er det nå økonomisk mulig å skrinlegge prinsippet om stordriftsfordeler?

Vi beveger oss i alle fall i den retningen. Vi driver med å motbevise dette, ved at vi går bort i fra de tradisjonelle måtene å tenke enhetskostnad.

Nå handler det om hva kunden vil ha – og produsere nettopp det og bare det. I gamle dager pushet vi det vi lagde til kundene, eksempelvis standardstørrelse på vinduer.

Hvordan klarer dere å konkurrere i et stadig tøffere marked?

Det handler om å ta bort problemer, for det er problemer som driver kostnader. Problemkost er kongen på tronen. Konsekvensene er ofte økt lønnskost. Et problem koster tid, som arbeid og sløsing.

Vi har ingen plan B, eksempelvis har vi hatt mulighet til å starte opp i Polen, men vi valgte å ikke gjøre det. Som kulturarbeider handler det om å gå ut og se på din egen prosess, da vil du slutte å snakke om at lønnen er så høy i Norge, for det er pepret med muligheter i egen prosess.

Har noen konkurrenter hermet etter dere?

For å være ærlig, har jeg ikke peiling. Vi bruker veldig lite energi på konkurrentene. Det må presiseres at vi ikke prøver å være arrogante, men vi har nok med vårt eget.

Med Flyt 2021 var Gilje Tre AS én av ni finalister som kjempet om Byggenæringens Innovasjonspris 2021, kunne du fortalt litt om dette?

Dette er en utmerkelse som vi setter veldig stor pris på. Vi ble trekt ut som kandidat på grunn av alle innovasjonene våre og at vi går i en annen, spennende retning.

Vi fikk anerkjennelse for forbedringskulturen i teamene våre – at det er teamene som er stjernene på scenen. Dette er anvendelig for alle norske industrier, som byggenæringer og sykehussektoren.

Man må se på sitt eget og finne ut hvordan man kan skape flyten. Men det er ingen dans på roser, for det krever radikale endringer. Det skapes mye støy i organisasjonen når man river ned gamle prosesser og bygger noe nytt. Men dette er en del av reisen. Mange vil si at det var bedre før, men du kan ikke høre på det – du må egentlig spørre hvorfor og hva som er problemet.

Problemer er muligheter – dagen du ikke har problemer, har du et problem.

Har Gilje merket noe til korona?

Nei, vi har solgt veldig bra i hele perioden, men nå, de siste ukene, har vi problemer med karantenereglene. Det er ikke mange hos oss som har korona, men mange er i karantene på grunn av små barn og familiekarantene.