Du har helt sikkert hørt om U-verdi. Dette begrepet brukes veldig ofte når det er snakk om byggevarer som vinduer, dører og isolasjon, men også i forbindelse med hele bygg eller deler av det. Spesielt selvforklarende kan det imidlertid ikke sies å være.

Enkelt forklart er U-verdi et mål på en gitt bygningsdel sin varmeisolerende evne, for eksempel et vindu eller en dør. U-verdi oppgis alltid som et tall. Jo lavere tallet er, dess bedre varmeisolerende evne har den konkrete bygningsdelen. Hvis vi snur opp-ned på det, kan vi si at U-verdien er et mål på varmetapet til en bygningsdel. Høyere U-verdi betyr større varmetap, altså at mer av varmen innendørs forsvinner ut.

3-lagsglass har best U-verdi

Når det gjelder nye vinduer, går det et skille i U-verdi mellom vinduer som har 2-lagsglass og vinduer som har 3-lagsglass. Vinduer med 3-lagsglass har lavest U-verdi, og dermed best varmeisolerende evne. Gilje sine eXtra-vinduer med 3-lagsglass kan leveres med U-verdi helt ned mot 0,64. I tillegg kan du velge Giljes klimanot, som gir ytterligere 2 prosent forbedring i U-verdien. Velger du vinduer med 2-lagsglass, ligger U-verdien gjerne på det dobbelte. For å gjøre det litt enklere å forstå, kan vi vise et eksempel.

I eksempelet tar vi utgangspunkt i et hus på 179 m2 som ligger på Østlandet og er bygget i 1987. Samtlige vinduer er fra byggeåret. Hvis alle vinduene i dette huset byttes ut med vinduer som har 2-lagsglass med U-verdi på 1,2, vil boligeieren kutte strømforbruket med snaut 3600 kWh årlig. Oppgraderer vi derimot til 3-lagsglass med U-verdi på 0,8, øker besparelsen til 5000 kWh årlig. 

Hvor mye dette i praksis utgjør i kroner og øre er avhengig av strømprisene, men det er uansett ganske tydelig at det kan være tusenvis av kroner i forskjell mellom 2- og 3-lagsglass over tid.

PS! Bygger du nytt hus, må du i praksis bruke vinduer med 3-lagsglass for å imøtekomme kravene i TEK17. Valget mellom 2- og 3-lagsglass er med andre ord mest aktuelt for rehabiliteringsprosjekter. Det er også aktuelt for fritidsboliger under 150 m2, som ikke har fullt så strenge krav til U-verdi som boliger og hytter over 150 m2.

Økt komfort og mindre behov for å kompensere

En annen viktig forskjell er at 3-lagsglass er så godt isolerte at kaldras ikke er noe problem. På dårligere isolerte vinduer er glassflaten så kald at den varme inneluften kjøles ned når den treffer glasset. Dermed synker den til gulvet, og når dette skjer om og om igjen vil det oppstå en kontinuerlig strøm av kald luft som oppleves som trekk langs gulvet. Det har både en praktisk og økonomisk konsekvens.

Den praktiske konsekvensen er at det blir gulvkaldt og at arealene i nærheten av vinduene ikke lar seg utnytte så godt. Mange unngår faktisk å møblere nært et vindu med mye kaldras.

Den økonomiske konsekvensen kommer fordi mange bruker ekstra varme for å motvirke eller kompensere for kaldraset. Det er ikke helt uten grunn at panelovner anbefales montert under vinduene. Det er ikke dermed sagt at panelovnen under vinduene er unødvendig hvis du har 3-lagsglass, men du kan i det minste stille temperaturen noe lavere. Da er det verdt å huske på at du sparer ca. 5 % strømforbruk for hver grad du reduserer temperaturen. Det blir fort penger av sånt i et helt hus.

Relativt liten forskjell i pris

Det er altså store fordeler knyttet til å velge 3-lagsglass fremfor 2-lagsglass. Og det beste av alt er at de ikke er særlig mye dyrere. Noe mer koster de selvsagt, men ikke mer enn at du tjener inn forskjellen som følge av lavere strømforbruk over litt tid. Samtidig har du gjort huset ditt mer komfortabelt og mindre utsatt for konsekvensene av høye strømpriser.

Vil du sjekke hva du kan spare med nye Gilje-vinduer i ditt hus? På gilje.energiportalen.no kan du søke opp ditt eget hus og prøve deg frem med ulike Gilje-produkter for å se hvilke muligheter du har.