Du kan velge den fargen du ønsker på vinduene dine. Og velger du vindu med aluminiumsbekledning kan du få ulik farge på utsiden og innsiden. Trevinduet males i en farge og aluminumsbeslaget lakkeres i den andre fargen. Det gir deg mange spennende muligheter.

Vi leverer alle farger i RAL- og NCS- serien mot et fargetillegg. Om ikke du ønsket egen farge, leveres alle våre vinduer i standard hvit.

Mest solgte farger på malte vinduer er disse:

Giljes vinduer, skyvedører og balkongdører kan leveres med aluminiumsbekledning. Det beskytter vinduet mot utvendig slitasje og gjør vinduet så godt som vedlikeholdsfritt utvendig.

Det er ikke så mange som ser frem til jobben med å skrape, pusse, grunne og male vinduene. Det er et pirkearbeid, og vinduene kan ofte være plassert høyt og gjerne litt lite tilpasset gode arbeidsforhold. Da er det enklere å vaske over med en klut.

Valg av aluminiumsbekledning gir ingen begrensning i valg av farge på vinduene. Det gir deg mulighet til å velge ulik farge på tre og aluminium. Standard farge på aluminiumsbekledning er hvit (NCS S 0502Y).

Når du kjøper vinduer med aluminiumsbekledning får du fremdeles vinduer i tre, men med et aluminiumsbeslag på utsiden.

‍

Giljevindu med selvrensende glass er et praktisk alternativ som nærmest eliminerer behovet for vanlig vask og renhold av glasset utvendig. Glasset selv jobber mot smuss og støv og virker ved at både solens UV-stråler og regn fjerner støv og skitt på det ytterste laget av glasset. Effekten er bedre jo mer glasset utsettes for sol og regn.

Selvrensende glass kan kombineres med de fleste andre kvaliteter som solfaktor (G-faktor), sikkerhet og ekstra U-verdi.

Lange perioder med feks lite regn vil påvirke glassets evne til å rengjøre seg naturlig. Skal man likevel vedlikeholde eller rengjøre glasset må man være forsiktig. Prøv først med hageslange og masse rennende vann. Hvis dette ikke er tilstrekkelig bør du bruke en klut eller lignende som er myk, ren og lofri. En eventuell vindusnal må være uten metall. Rent vann er som regel nok.

Du må aldri bruke rengjøringsmidler som inneholder silikon eller slipepartikler, heller ikke kjemiske produkter på selvrensende vinduer.

Glasset må ikke komme i kontakt med andre materialer der silikonolje frigjøres, eller avrenning fra kledning kokt i olje. Resultatet av en slik påvirkning kan bli synlige skjolder på utvendig glassflate. Disse kan være vanskelige å fjerne med de vaskemidler som anbefales på denne type glass.

Bruk av selvrensende glass nær sjøen

Det viser seg at sjøsprøyt kan redusere den selvrensende effekten. Når sjøvannet renner av vinduet legges det igjen et belegg av saltrester på glasset. Siden salt er et mineral vil ikke dette bli vasket bort av Bioclean. Saltet ødelegger ikke vinduet, men glasset fremstår ikke rent.

Saltbelegg på vinduer nær sjøen er et kjent problem, og det krever mye vask å holde vinduene rene. Det kan i tørre sommerperioder med mye vind og saltråk være nødvendig å spyle noe ekstra.

‍

Ved bruk av soldempende glass demper en den mest intense solvarmen uten å miste lys eller sikt ut av vinduet. Bruk av soldempende glass kan redusere behovet for markiser og andre produkter som må monteres på utsiden eller innsiden av vinduet. På varme sommerdager får du en mer behagelig innetemperatur samtidig som du har uhindret sikt ut.

Soldempende glass bør velges til vinduer som vender mot sør og vest. Ved å tilpasse ønsket solfaktor/G-faktor bestemmer du selv hvor mye solvarme vinduene skal dempe. Jo lavere faktor dess høyere demping.

I vårt standard glass for Gilje Basic 1,2 og Gilje eXtra 0,8 har vi en solfaktor (G) på 54 og 53%.

Vi kan tilby solfaktor(G) helt ned til 28.

Solfaktor (G): Viser hvor mange prosent solvarme som passerer gjennom glasset. Det samme som (SF).

Lystransmisjon (LT): Mengden av lys som passerer gjennom glasset.

Gilje tilbyr en rekke ulike egenskaper på vindusglass. Mange av dem kan kombineres slik at du får akkurat de egenskapene du er på jakt etter.

Selv om glass er et veldig sterkt materiale finnes det steder som krever ekstra beskyttelse mot at glasset skal knuse og påføre mennesker skade. Det kan være i bunnen av en trappenedgang,eller der hvor vinduene går under 800mm fra gulv og i inngangsparti.

Sikkerhetsglass har flere fordeler ut over å beskytte mot personskade. Her er noen:

• beskytter mot hærverk og innbrudd
• tåler ytre belastning som følge av uhell med ball, steinsprut eller annet
• gir større rom for bruk av glass i bygget
• gir UV beskyttelse (laminert glass)

Alle Giljevinduer kan leveres med sikkerhetsglass, og sikkerhetsglasset kan kombineres med de fleste øvrige glassegenskaper. På grunn av produksjonsprosessen for herdet sikkerhetsglass vil det være "bølger" i glasset.

Gilje tilbyr en rekke ulike egenskaper på vindusglass. Mange av dem kan kombineres slik at du får akkurat de egenskapene du er på jakt etter.

Det kan være krav om brannklassifiserte vinduer dersom veggen de skal stå i er tett på annen bygning. Brannvinduet har langt høyere tåleevne mot flammer og ekstrem varme enn vanlige vinduer.

Brannvinduer leveres med spesielle brannegenskaper:

• Toppsving eXtra leveres i brannklasse EI30.
• Innadslående eXtra leveres i brannklasse EI30.
• Fastkarm vindu leveres i brannklasse EI30 og EI60.
• Balkongdør eXtra leveres i brannklasse EI30.
• Lufteluke leveres i brannklasse EI30 og EI60.

Brannklassifiserte produkter vil ha en noe høyere U-verdi pga glassets spesielle oppbygning. De har også noen begrensninger i forhold til størrelse.

Brannvindu skal forhindre brannspredning og varmestråling (klasse EI) i kortere eller lengre tid, avhengig av vinduets brannklasse (EI 30 eller EI 60). Brannbeskyttende glass kan kombineres med andre glassegenskaper, med noen unntak.

Brannbeskyttelsen i glasset kan påvirkes av kulde og varme, dette kan gi bølger og uklarheter i glasset. Egenskapene i glasset kan også føre til at det oppstår små bobler og bølger uten påvirkning av kulde og varme.

Vinduer og ytterdører som stopper lyden

I en verden preget av trafikk, kollektivtransport, byggeaktivitet og økende fortetting, er det ingen selvfølge å ha det stille inne. Men det skylder du deg selv. Det handler blant annet om søvn, konsentrasjon, trivsel og helse. Når både vinduer og ytterdør velges med bevissthet rundt lyd, kan du oppnå en merkbar forskjell – hver eneste dag.

Når vi snakker om støydemping i en bolig, er det vinduene særlig viktige. Men ikke glem ytterdøren - særlig når det er snakk om dører i yttergang eller entré, hvor lyd lett kan forplante seg videre inn i boligen. Vinduer og ytterdør må med andre ord ses som en del av samme helhet.

Du bør være spesielt oppmerksom på lyddempende egenskaper på både ytterdør og vinduer dersom:

• • Boligen ligger i gul eller rød støysone
• • Du har jernbane eller tungtrafikk i nærheten
• • Har åpen planløsning med yttergang
• • Soverom eller hjemmekontor ligger nært inngangspartiet

Små åpninger betyr mye

Moderne yttervegger består av flere lag med høy masse og isolasjon som samlet gir god lydreduksjon. Vinduer og ytterdører er derimot lettere konstruksjoner med glass, pakninger, hengsler og bevegelige deler. Det bidrar til at de er mer utsatt når det kommer til lyd. For husk at lyd oppfører seg som luft, og finner den minste åpning å smyge seg gjennom. Små lekkasjer rundt karmen, dårlige pakninger eller ujevn tetting kan redusere lydisoleringseffekten betydelig.

Hvis du er opptatt av lydisolering, er det viktig å vurdere både vinduer og ytterdører ut fra dokumentert lydreduksjon, hvordan de er laget/bygget opp og hvordan de er montert.

Hva betyr lydverdiene i praksis?

Lyd måles i desibel (dB). For boliger brukes ofte det som kalles A-veid desibel (dBA), som tar hensyn til hvordan menneskelig hørsel oppfatter lyd. TEK17 stiller følgende krav til anbefalte lydnivåer innendørs:

• • Soverom om natta: maksimalt 30 dBA
• • Oppholdsrom om dagen: maksimalt 35 dBA
• • Maksimal lydtopp om natta: 45 dBA

Dersom boligen ligger i et område med for eksempel 65 dBA ved fasaden, må ytterkonstruksjonen samlet redusere lyden med omtrent 35 dB for at soverommet skal tilfredsstille kravet. Både vinduer og ytterdør spiller en viktig rolle her.

Vinduene er den største lydflaten

Vinduer er som regel den største svake flaten i fasaden, men moderne løsninger kan gi betydelig lydreduksjon hvis du velger riktig. Det er flere ting som påvirker lydisolasjonen i vinduer. Oppbygging av glasset er ett av elementene. Det finnes for eksempel vinduer med asymmetrisk glassoppbygning, som vil si at glassene har ulik tykkelse. Da brytes lydbølgene mer effektivt enn glass med lik tykkelse.

Det er også vanlig å bruke laminert glass i lydreduserende vinduer. Dette glasset har en folie mellom lagene som bidrar til å dempe vibrasjoner og redusere gjennomgang av lyd. Det er spesielt effektivt mot lavfrekvente lyder, som for eksempel kommer fra trafikk.

I tillegg er karm, ramme og pakninger avgjørende. Med god tetting unngår du små luftlekkasjer som slipper inn lyd.  Ved moderat trafikkstøy vil vinduer med dokumentert lydreduksjon rundt 35–38 dB ofte være tilstrekkelig. I mer støyutsatte områder kan det være nødvendig med løsninger som kan dokumentere 40–45 dB reduksjon for å oppnå tilfredsstillende innendørs lydnivå.

Ytterdører som stopper lyden

En ytterdør utgjør en liten del av det samlede fasadearealet, men kan likevel være en stor synder når det kommer til lyd. Det er mange deler på en dør som kan bidra til lydlekkasjer. Eksempler er fugene rundt karmen, terskelen, låskassa og andre beslag. Har døra glassfelt, kan det også være en ulempe med tanke på lyd.

En viktig del av lyddempingen i en dør, ligger i selve konstruksjonen. En massiv og stabil konstruksjon er bedre på lyddemping enn dører med en lett konstruksjon. Det er dessuten viktig med gode tettelister som tetter godt rundt hele døra. Glem heller ikke terskelen, da dette ofte er et svakt punkt. For å oppnå god lydisolering er det viktig at den er riktig justert slik at den tetter godt.

Alt som er nevnt, henger dessuten sammen. SINTEF Byggforsk fremhever eksempelvis at en vanlig dør med enkelt anslag og uten tettelister i praksis har ganske begrensede lydegenskaper, uansett hvor gode de lydisolerende egenskapene til dørbladet er.

Akkurat som for vinduer, bør en ytterdør ha dokumenterte lydverdier (Rw-verdi) dersom du har planer om å oppnå konkrete lydisoleringsverdier. Typiske lydverdier for ytterdører kan ligge rundt 30 – 35 dB for standard kvalitetsdører, men vil være høyere på spesialtilpassede løsninger.

Begge deler teller

Lyddempingen i en bolig er bare så god som det svakeste punktet. Du kan ha vinduer med god lyddemping, men en ytterdør som slipper gjennom mye lyd. Da er det døren som er den begrensende faktoren. Samtidig er det ikke helt svart/hvitt. Vender ytterdøren bort fra støykilden, spiller det kanskje ikke så stor rolle. Det samme kan sies dersom du har et vindfang som gjør at du har en enda en dør som stopper lyd fra å komme helt inn i boligen. Uansett er det viktig at lydisolering gjøres som en helhet, der både vinduer og dører vurderes samlet.

Riktig montering er helt avgjørende

Uansett hvor god lydisoleringsverdier vinduene og ytterdøren din har, kan mye av gevinsten gå i vasken dersom de ikke monteres på riktig måte. En liten luftlekkasje kan redusere lydisoleringen med flere desibel og kan føre til at sluttresultatet er langt unna det du faktisk forventet.

For dører innebærer det blant annet at montering må sikre at tettefunksjonen mellom dørblad og karm fungerer som den skal, samtidig som tettingen mellom karm og vegg må være god. Husk at leverandørens monteringsanvisning er et uttrykk for beste praksis og alltid bør følges, uansett om du gjør jobben selv eller setter den bort.

Her er en enkel oversikt over effekten av endringer i lydisoleringsevne

En endring på 1 tilsvarer for eksempel en forbedring fra 33 til 34 i lydisoleringsevne.

1         Forbedring knapt merkbar
2 - 3   Forbedring er merkbar
4 - 5   Forbedring er godt merkbar
5 - 6   Forbedring er vesentlig
8 - 10 Forbedring oppfattes som en halvering av støyen

*dBA/Rw+Ctr = laboratoriemålt verdi, justert for frekvensspekteret i typisk vegtrafikkstøy.

‍

Med moderne høyisolerende, energibesparende isolerruter kan vi i noen sjeldne tilfeller oppleve at vinduene dugger på utsiden. Fordelene med slike glass er likevel så store at de er å foretrekke og bør brukes i størst mulig grad. De nye byggeforskriftene stiller krav til at vinduer skal ha god U-verdi i nye bygg, for å spare energi og hindre forurensing, men også for å slippe trekk og dermed få lavere fyringsutgifter. Vi kan levere AntiDugg glass om reduserer risikoen for dugg utvendig.

Hvorfor får vi utvending kondens på vinduene?

Utvendig kondens på vindusruter forekommer sjelden, og det er betinget av at flere forhold samvirker:

• Relativ luftfuktighet på stedet – jo høyere relativ luftfuktighet jo større risiko for kondens.
• Rutens U-verdi eller isoleringsevne. Jo bedre ruten isolerer, desto mindre varme tilføres den ytre ruten.
• Avskjerming – det vil si at ikke varmen fra ruten kan stråle fritt mot himmelrommet. Avskjerming er ofte takutstikk, markiser, overliggende balkong, omkringliggende vegetasjon, bebyggelse osv.
• Temperaturen i rommet – vi vil se kondens først på ”kalde” rom som soverom, vaskerom og lignende. Dersom du har nattsenking på innetemperatur vil dette i noen grad også påvirke utvendig kondens.
• Vindforhold – spesielt ved lave vindhastigheter vil det kunne dannes kondens.

Utvendig kondens forekommer oftest i høst- og vintermåneden og i perioden fra midnatt til morgenen.

AntiDugg kan foreløpig ikke kombineres med solglass.

‍

Gilje vinduer kan leveres med flere forskjellige sprosse- og profilvarianter. Du kan velge faste gjennomgående sprosser, løse klipsprosser eller luftsprosser. Du kan også velge stavangerprofil. Nedenfor finner du illustrasjoner av tverrsnittet av sprosse- og profilmodeller.

Luftsprosser:
Luftsprosser er en fin erstatning for gjennomgående sprosser i kobla rammer. Klipssprossen i aluminium utvendig festes i glasslisten og furusprosse tappes inn i rammen innvendig. Mellom glassene er det spacer, så man får inntrykk av at det er gjennomgående sprosser. Luftsprossen kommer i bredde 25mm og 40mm.

Løse sprosser
Ønsker du løse sprosser i aluminium som er enkle å fjerne ved vasking anbefaler vi klipssprosser. Sprossene kommer i forskjellige dimensjoner: 25mm, 40mm og 60mm.

Gjennomgående sprosser:
Gjennomgående sprosser kan brukes for å gi et inntrykk av at vinduer har flere rammer en det egentlig har. Våre standard sprosser er 66mm.

Vi har vinduer med sprosser utstilt hos flere av våre forhandlere, så ta deg gjerne en tur innom for å kikke og bli inspirert.

Post/losholt:
Post og losholt skiller seg fra sprosser ved at de er mer markante og at de går jevnt med øvrig karm. Post og losholt brukes ofte til å dele en stor vindusflate i flere mindre glassflater.

Losholt er et horisontalt deleelement som brukes til å dele av fastkarmvinduer horisontalt eller til å dele av ulike vindustyper som settes sammen over hverandre. Post er det samme som losholt, men deler av vinduet vertikalt. Post og losholt skiller seg visuelt fra sprosser ved at de går jevnt med karmen.

Stavangerprofil:

Gilje leverer også vinduer med Stavangerprofil på post- og losholt.

‍

‍

Vi tar forbehold om produktendringer. Bilder vist under er veiledende og kan avvike mot produktendringer.

Du kan velge å tilføre plisségardiner til din ordre når du bestiller nye Gilje-vinduer fra vår forhandler.

Våre plisségardiner er fra en finsk produsent.

Vinduene leveres med klips fra fabrikk. Dette gjør det enkelt å montere plisségardinene i vinduet.

Du kan lese mer her.

‍

Les alt om vår dokumentasjon:

Dokumenter

‍

Utvalgte dokumenter:

Vedlikehold og rengjøring

Montering of vedlikehold for Dører

‍

Montering of vedlikehold for Vinduer